1989 - 2003

I 1990 opprettet menighetsrådet ved Nidaros domkirke en fagkomité for Steinmeyerorglet, bestående av  Per Fr. Bonsaksen, Bjørn F. Boysen og Bjørn Kåre Moe, etter at komitéen i praksis allerede hadde vært i funksjon et års tid.  I 2003 nedla menighetsrådet fagkomitéen, etter at Bjørn Kåre Moe hadde trukket seg i protest mot manglende faglig arbeid i komitéen. 

Prøveprosjektet 2003 - 2005

Men menighetsrådet ville fortsatt ha med Moe i arbeidet med saken. Så ble domkantor Oddbjørn Sæbø og Bjørn Kåre Moe engasjert av orgelsakens hovedkomité til å komme med forslag til hvordan man bør gripe saken an, det såkalte Prøvepro-sjektet. Dertil ble Sæbø bedt om å skrive en statusrapport om arbeidet som var utført til da. Nils Harald Torkildsen og Hans Jacob Tronshaug ble likeså engasjert. De deltok på noen møter der saken ble drøftet, og de signerte hefte II (8 sider).

I Prøveprosjektet ble det utarbeidet tre hefter (tilsammen 450 sider). Første hefte består av en stor Statusrapport om orgel-saken (ca 100 sider - her dessverre uten illustrasjoner), skrevet av domkantor Oddbjørn Sæbø, og Bjørn Kåre Moes bidrag (ca 85 sider), Tanker vedrørende Arbeidsmåte. Sistnevnte omhandler historie, restaurering m.m., – hvordan orgelsaken bør organiseres, samt et forslag til arbeidsplan. Sæbø og Moe ville at det historiske materialet skulle legges frem, og at alle plasseringsmuligheter for Steinmeyerorglet skulle undersøkes og utredes. Men lenge før arbeidet deres var ferdig, gikk det klart frem at kirkens ledelse ville legge Prøveprosjektets arbeid til side. Slik gikk det da også. Ingenting av det som Sæbø og Moe utarbeidet, er blitt behandlet, tilbakevist eller motsagt. Alt ble ignorert. Kirken konstruerte en sak mot Sæbø, og fjernet ham fra stillingen ved Nidarosdomen. Senere vant Sæbø i tre rettsinstanser i saken mot kirken. Likevel er han dessverre ikke tilbake i Nidaros domkirke.

Man kan kanskje undre seg over at man ikke har hørt fra Sæbø på lenge. Sannheten er at han i desember 2005 ble pålagt av sin arbeidsgiver full taushet. Han fikk ikke lov til å ytre seg om orgelsaken. I 2006 ble Sæbø forflyttet til Strinda kirke i Trondheim. Arbeidsgiver her er den samme som i domkirken: Kirkelig fellesråd.

I juni 2004 satte Moe frem et tilbud til hovedkomitéen om å «besørge en omfattende utredning vedrørende alle oppstillingsmulig-heter som har vært i betraktning i tidsrommet 1920 til 1990». Tilbudet var å anse som ledd i det pågående prøveprosjektet, og således gratis for kirken. Han fikk intet svar.

Men i et haleheng til et referat fra hovedkomitéen, over 10 måneder senere, er brevet nevnt. Her står det bare at brevet «foranlediget ingen drøftelse eller vedtak», med tilføyelse om at komitéen ikke finner det naturlig å ha kontakt med Moe. Han ble ikke engang orientert om referatets eksistens. – Dette var den samme hovedkomité som i 2003 skriftlig engasjerte Bjørn Kåre Moe til prøveprosjektet.

 Det vil bli lagt ut flere opplysninger om dette senere, men det anbefales å lese orientering om saken, skrevet i 2007.

Fra 2006 har orgelsaken vært ledet av Trondheim kirkelige fellesråd v/kirkevergen.

Den 21. januar 2011 omtalte Per Fr. Bonsaksen og Bjørn F. Boysen perioden hvor prøveprosjektet var i virksomhet, kun som at orgelsaken da var «lagt på is».  

-----------

Mange av orgelsakens dokumenter fra 2002 til 2009, var lenge å finne på en egen nettside fra Aksjonsgruppen. Nettsiden er for tiden ikke tilgjengelig, dessverre. Den inneholdt dokumenter/avisutklipp tilbake til 1993.  Det undersøkes om det er mulig at nettsiden igjen blir å finne.